|
De viktigste utvinningsstedene er USA, Frankrike, England, Sverige, Russland og Brasil. Det finnes imidlertid betydelige reserver av jernmalm i det nordlige Canada, Australia og mange andre steder, som først vil bli tatt i bruk når de andre kildene er uttømt.
I forhold til andre metaller er jern relativt billig å utvinne, noe som også innebærer at jern er det billigste materialet.
Fordelen ved jern er at det kan fremstilles med forskjellige egenskaper, noe som gjør materialet egnet til en lang rekke formål. Forskjellige varmebehandlinger eller legeringsmetaller tilsatt jern gjør at man oppnår forskjellig styrke, hardhet, korrosjonsbestandighet og magnetiske egenskaper.
Det har vært en del forvirring i forbindelse med betegnelsen jern. Tidligere brukte man ordet stål for de jernlegeringene som hadde så høyt karboninnhold at de kunne herdes samt om andre smibare jernlegeringer, dersom de var fremstilt ved en smelteprosess. Jern i betydningen smijern betegnet bløtt karbonfattig jern.
I dag brukes betegnelsen jern om det kjemisk rene metallet. Alle ikke smibare jernlegeringer kalles støpejern, og alle øvrige tekniske legeringer som kan formgis ved smiing kalles stål, uansett fremstillingsprosess og om de kan herdes eller ikke.
Stål:
Inndelingen av stål i forskjellige grupper er som regel en vanskelig oppgave, men vanligvis deles stål inn i fire hovedgrupper, som hver inneholder en lang rekke ståltyper.
· Konstruksjonsstål
· Rustfritt stål
· Maskinbyggingsstål
· Verktøystål
Konstruksjonsstål:
Denne ståltypen er den typen de fleste kjenner, siden dens viktigste egenskap er sveisbarhet med f.eks. elektrisk lysbuesveising og dermed også mulighet for de andre prosessene, som for eksempel skjærebrenning og varmebøying. Det at stålet er sveisbart betyr at stål brukt i store konstruksjoner som broer, skip m.m. kan sveises uten forvarming og etterbehandling.
Man ser imidlertid ofte at stålet forvarmes og etterbehandles i forbindelse med konstruksjoner som f.eks. rørledninger, beholdere m.m, noe som gir mulighet for en sterkere ståltype med andre spesielle egenskaper, som f.eks. korrosjonsbestandighet.
Maskinbyggingsstål:
Innenfor denne gruppen finnes en lang rekke ståltyper som egner seg til andre prosesser enn sveising, f.eks. sponskjærende bearbeiding, fjærstål som har høy elastisitet eller ventilstål, som brukes i f.eks. bensin- og dieselmotorer. I tillegg til disse finnes en lang rekke andre typer innenfor ovennevnte gruppe.
Verktøystål:
Også innenfor denne gruppen finnes det en typeinndeling. Stål for kaldt arbeid brukes til mekanisk bearbeiding, der temperaturen på det bearbeidede materialet ikke stiger vesentlig, ved f.eks. klippe-, stanse-, og pregearbeid.
Stål til meisler og annet slagverktøy er en annen og meget slitefast type.
Hurtigstål er betegnelsen for en lang rekke typer som brukes til sponskjærende bearbeiding, og felles for disse typene er at de er meget harde, noe som skyldes tilsetningen av wolfram, crom og vanadium. For å spare på de dyre legeringsbestanddelene har man utført en lang rekke forsøk for å finne flere teknisk gode stålkvaliteter, som samtidig kan konkurrere på pris med de beste kvalitetene.
Varmebehandlingen av hurtigstål krever stor nøyaktighet, ettersom herdingstemperaturen ligger i nærheten av stålets smeltepunkt, for å få oppløst de tungtoppløselige karbidene, slik at stålet kan oppnå de rette egenskapene.
Stål for varmt arbeid omfatter også en lang rekke forskjellige typer, som også har et høyt innhold av wolfram og crom. Felles for alle typene er høy varmebestandighet samt gode egenskaper med hensyn til slitasje og deformering. Ståltypene brukes vanligvis til forskjellige matriser, trykkstøpingsformer m.m. |