Funksjon

Fettutskillere fungerer som en gravimetrisk septiktank, dvs at avfall og slam synker til bunnen, fett blir liggende på toppen, og fettfritt vann kommer ut i andre enden, og blir deretter ledet ut på avløpsnettet. For å kunne fungere, er det helt nødvendig at de er fylt opp til utløpsnivå med vann, slik at den fysiske utskillingen skal kunne skje. De fylles med ferskvann, vanligvis gjennom en spyledyse på toppen av tanken, en dyse som også brukes til varmtvannsspyling for rengjøring.

Problemstilling

Innholdet i en fettutskiller er klassifisert til kategori 5 i henhold til NS-EN 1717 pkt 5.2.5. Det er alltid en fare for at innholdet i utskilleren kan komme i kontakt med innvendig spyledyse. Dette kan blant annet skje om fettnivået i utskilleren blir for høyt, for eksempel ved manglende tømming og eller vedlikehold. Hvis innvendig spyledyse eller påfyllingsarmatur blir kontaminert, kan biofilmen spre seg på innsiden av ferskvannsrørene opp i ferskvannstilførselen og forurense denne. Hva som kan skje videre, blir bare spekulasjoner fra min side, men tanken er i det minste urovekkende.

Regelverk

Forskrift av 12/11-97 nr 1239 om næringsmiddelhygiene har ikke noen spesifikke krav om ferskvannstilkobling til fettutskillere. NS-EN 1717 berører noen av aspektene her, men sier ikke noe direkte om forbud med tilkobling av ferskvann til fettutskillere, så vidt jeg kan se. I Tyskland er en slik direkte tilkobling av ferskvann til fettutskillere forbudt i hht DIN 1988 Del 4. Det kreves et luftgap for å hindre spredning av biokontaminasjon fra fettutskilleren til ferskvann.

Hva kan gjøres? Påfyllingsarmaturer med luftgap sikrer mot tilbakeslag fra fettutskillere. Denne type påfyllingsarmatur skal brukes både til spyling, fylling og høytrykksspyling for å sikre mot tilbakeslag.